Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har fått i oppgave å etablere en felles infrastruktur for eID i offentlig sektor. For å løse dette omfattende oppdraget etablerte Difi nasjonalt eID-program i 2008. Programmet innehar nå en betydelig del av landets fremste kompetanse på PKI og eID, og i løpet av det siste året har arbeidet med å etablere en felles infrastruktur skutt fart
Difi leverer
MinID vil snart lanseres i versjon 3.0, med økt brukervennlighet og sikkerhet som de to viktigste forbedringene. Arbeidet med nasjonalt ID-kort er i full gang og ID-porten skal være klar, i sin første versjon, rundt nyttår. I den forbindelse jobbes det også med å avklare hvilke eksisterende eID-løsninger på sikkerhetsnivå 4 som kan integreres - og når.
eID-programmets operative hovedprosjekter
eID-programmet jobber parallelt med flere delprosjekter:
- Elektronisk ID på sikkerhetsnivå 3 (ny versjon av MinID)
- Elektronisk ID på sikkerhetsnivå 4 (”Nasjonalt ID-kort”)
- Felles infrastruktur for eID i offentlig sektor (ID-porten)
- eID’er i markedet
Elektronisk ID på sikkerhetsnivå 3 (ny versjon av MinID)
MinID er en offentlig utstedt eID, utviklet og driftet av Difi. Den tilbys nå som en selvstendig eID-løsning til offentlige virksomheter. Over 70 statlige og kommunale virksomheter bruker i dag MinID som innloggingsløsning til sine tjenester. Blant de største er Skattedirektoratet, Lånekassen, NAV, Brønnøysundregistrene, Posten og flere kommuner. MinID sikrer lik innlogging på tvers av virksomhetene. Med MinID kan statlige og kommunale virksomheter enklere tilby sine tjenester på nett, samt spare tid og ressurser ved å ikke behøve drifte sine egne løsninger. MinID har, per 1. oktober 2009, 1,5 millioner brukere.
Elektronisk ID på sikkerhetsnivå 4 (”Nasjonalt ID-kort”)
Flere tjenester stiller krav til en eID-løsning på høyere sikkerhetsnivå (4) enn det som kan ivaretas av den eksisterende MinID (3) i dag. Difi samarbeider derfor med Justisdepartementet og Politiet om å legge en elektronisk ID på et kommende ”nasjonalt ID-kort”. Dette kortet skal være et offentlig utstedt ID-bevis og reisedokument innenfor Schengen. Det vil ha én chip for biometri og én chip for eID.
Felles infrastruktur for eID i offentlig sektor (ID-porten)
Difis mål er å tilrettelegge for mest mulig utbredelse, og bruk, av offentlige tjenester på nett. Den første forutsetningen er å etablere en felles infrastruktur for bruk av eID på et sikkerhetsnivå som ivaretar det offentliges krav til datasikkerhet og personvern. ID-porten (tidl ”samtrafikknavet”) er selve hjernen i infrastrukturen for bruk av elektronisk ID. Den skal la brukeren kunne velge mellom ulike eID’er som oppfyller de offentlige kravene til sikkerhet for å få verifisert hvem brukeren er. Deretter kan ID-porten gi en bekreftelse på brukerens identitet videre til tjenesteeierne, som for eksempel Skattedirektoratet eller Lånekassen. Etter hvert vil ID-porten også kunne tilby signering og kryptering. For brukeren vil ID-porten kun vises som et innloggingsvindu som er felles uavhengig av tjenestene.
eID’er i markedet
Det finnes i dag flere etablerte eID-løsninger som brukes av mange i befolkningen til å nå tjenester på nett. Med en målsetning om at man skal kunne bruke én og samme eID til alle offentlige tjenester, er det ønskelig at også eksisterende eID-løsninger, som tilfredsstiller det offentliges krav, skal kunne brukes som innlogging til offentlige tjenester via ID-porten. Difi har derfor igangsatt en konkurransepreget dialog med private tilbydere av eID-løsninger på sikkerhetsnivå 4. Tre tilbydere deltar i dialogen; Buypass AS, BankID Norge AS og Commfides AS.
Internasjonalt samarbeid
Bruk av eID er ikke et nasjonalt, men et globalt, behov hvor samhandling og interoperabilitet mellom nasjoner og systemer er en forutsetning for fungerende løsninger. For internasjonal samtrafikk baserer vi derfor vårt arbeid på resultatene av EUs storskala pilotprosjekter STORK (Secure identity across borders linked) og PEPPOL (Pan-European Public Procurement Online). PEPPOL ledes av Difi.
