Hopp til innhold Hopp til navigasjon

Publisert: 08.10.2009

Sist endret: 10.10.2009

I Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonsamfunn for alle beskrives en helhetlig og overordnet IKT-arkitektur for offentlig sektor. Begrepet IKT-arkitektur kan forklares som en reguleringsplan for bruk av IKT. Hensikten med en slik plan er å bidra til at ulike IKT-løsninger passer sammen og kan benyttes i sammenheng. I tillegg er det et mål at gode IKT-løsninger kan gjenbrukes og brukes i fellesskap. Dette kan bidra til bedre brukerretting og mer effektiv offentlig ressursbruk.

Målsetningen for den felles offentlige IKT-arkitekturen

På grunn av offentlig forvaltnings organisering og mangfold av oppgaver, har den enkelte offentlige virksomhet og sektor ofte IKT-arkitektur som er spesielt tilpasset egne behov. Det er viktig at den felles offentlige IKT-arkitekturen reflekterer dette. Den må derfor være fleksibel nok til å imøtekomme de ulike virksomheters og sektorers behov, samtidig som den er enhetlig nok til faktisk å legge til rette for bedre samhandling mellom ulike IKT-løsningene som finnes i offentlig sektor. Å finne denne balansen er krevende. Det kan tenkes at utfordringen best besvares ved først å fokusere arbeidet på områder som kan være nyttige og felles for hele forvaltningen, uavhengig av sektor og arbeidsoppgaver. Difis arbeid med en felles infrastruktur for elektronisk ID i offentlig sektor er et eksempel på en slik tilnærming.

Arkitekturprinsippenes rolle i den felles offentlige IKT-arkitekturen

I tillegg til å ha ambisjoner og målbilder trengs de riktige verktøyene for å få jobben gjort. Arkitekturprinsippene er et slikt verktøy. De syv arkitekturprinsippene ble presentert i Stortingsmelding nr. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap, og lyder som følger:

  • Tjenesteorientering
  • Interoperabilitet
  • Tilgjengelighet
  • Sikkerhet
  • Åpenhet
  • Fleksibilitet
  • Skalerbarhet

Prinsippene vil fungere som et rammeverk for den felles offentlige IKT-arkitekturen, og er obligatoriske å bruke for statlige virksomheter ved utvikling av nye IKT-løsninger eller ved vesentlige endringer av eksisterende løsninger.

Det eksisterer i dag en rekke store og komplekse IKT-løsninger i offentlig sektor. Arkitekturprinsippene tar ikke mål av seg for å være en gitt størrelse som skal passe alle IKT-løsninger. Tvert i mot er prinsippene utformet for å balansere hensynet til helhet og samordning på den ene siden mot hensynet til lokale IKT-løsninger og virksomhetsspesifikke behov på den andre siden. Dette gir seg blant annet utslag ved at prinsippene er forholdsvis generelt formulert. Det er den enkelte virksomhets ansvar å operasjonalisere prinsippene, og ta dem i bruk på et vis som gjør at intensjonen med prinsippene blir ivaretatt samtidig som det enkelte prinsipp tilpasses virksomhetens virkelighet.

For å bidra til en så enhetlig anvendelse av prinsippene som mulig, vil Difi utdype og konkretisere prinsippene. En første utdypning av prinsippene er allerede gjort. Denne kan lastes ned fra Difis hjemmesider. I tillegg vil Difi utover høsten jobbe med å konkretisere det enkelte prinsipp. Konkretiseringen vil foreslå vurderingstema som kan være nyttige i arbeidet den enkelte virksomhet står overfor med å operasjonalisere prinsippene. Difi tror på utvikling gjennom samarbeid, og vil derfor legge til rette for fortsatt dialog og diskusjon i forbindelse med det videre arbeidet med arkitekturprinsippene.  Dette bidrar til en felles forståelse og forankring av arkitekturprinsippene som er nødvendig for at de skal bli et nyttig verktøy for å realisere IKT-arkitekturen.

Relevante informasjonssider

Relevante faser

Relaterte ressurser